Dette er turdagboken for Amundsengruppa som skal krysse Grønland i mai 2025. De skal gå fra Kangerlussaq i vest til Isortoq i øst – et 600 km langt eventyr med ski og pulk. Her kan du følge dem på veien.
I Amundsengruppa er disse med: Henny, Espen, Jonas, Anders & Connie, og guidene Kristoffer og Karen Lerke.
Bloggen oppdateres med ujevne mellomrom, og det vil ikke legges ut oppdatering hver dag. Tekstene legges ut 1-2 dager etter at gruppa har sendt inn status. I helgene kan det hende at blogginnleggene blir lagt ut først mandag.
Følg gruppa på kartet HER
(Sporing skjer i hver camp så lenge de er på isen)
Dag 1, torsdag 8/5:
Da er endelig Amundsen gjengen i gang også (vi startet en dag etter Nansengruppen).
Vi startet med ski på beina kl. 12:00 på de kjente 660 m.o.h. Her ble det litt klabb og babb med overvann, men tross alt mye bedre enn å bære disse 70-80kg pulkene over morenene. Gjengen strålte og var storfornøyde med å være i gang!
Vi gikk 2 økter, før vi tok en lang og god lunsj omgitt av is og snø på alle kanter.
Dagens store spørsmål kom fra guide Lerke: hvem ville vi aller mest delt telt med over innlandsisen? Mange navn dukket opp, fra Arne Brimi til Odd Nordstoga. Kanskje de blir med oss på tur en gang?
Etter lunsj fortsatte vi med 3 nye økter, før vi satte leir kl. 17.
Dag 1 er det godt med tidlig leir – alle får pakket om tingene sine, ordnet og blitt kjent med alt utstyr.
Nå surrer primusene lystig i teltene. Vi kom oss ca. 8km opp på isen i dag, og er storfornøyde med starten 🙂
Dag 2, fredag 9/5:
I dag våknet vi opp til frisk vind, men godt med sol. Vi fortsatte ferden opp brefallet, og har sett formasjoner og terreng som har endret seg igjennom dagen.
Vi satte opp telt i lunsjen slik at alle fikk le fra vinden, og vi kunne alle nyte et godt måltid i fellesskap. I dag har vi tilbakelagt ca. 14,5 km. Alle jobber på og etter en god natt søvn er vi klare for morgendagen. Roen har senket seg over leiren, og gradestokken viser +5 grader inne i teltet og -8,6 utenfor. God natt!
Dag 3, lørdag 10/5:
Dag 3 på isen. Vi er på skiene til klokken 9. Nå er det whiteout, med ca. 40 meter sikt, og forhold som favoriserte de som tok med selfeller.
Det eneste man ser er pulken foran seg, alt annet flyter sammen. Grunnet mildt vær, snøfall og relativt sterk vind fra siden går vi bare 4 legs.
God navigering fra Lerke fører til 8,5 kilometer tilbakelagt.
Dag 4, søndag 11/5:
Nok en flott dag på isen – vindstille, lett snø i lufta, solglimt og relativt mildt som gjorde at vi kunne gå deler av dagen uten jakke.
Gode forhold, pulker som er ca. 5 kg lettere, kortfeller (!) samt god navigering gjorde at vi tilbakela 16.2 km i dag – det betyr at vi nå er ferdig med brefallet og begynner på selve isen i morgen. Det betyr også at vi endelig kan legge breselen i pulken, juhu! På isen regner vi en uke som 5 dager, så vi er i dag også ferdig med uke 1 som betyr at vi kan åpne neste ukes matpose! Vi har også navngitt skuta/pulken vår og har nå med oss på tur: Thorvald, Maud, (jeg skal) Fram, (Liv) Arnesen, Lumi, Muffe og Ruffen.
I tillegg har vi to høydepunkter fra dagen; nr.1 var å få besøk av en fugl – det forventet vi virkelig ikke på en så øde plass. Høydepunkt nr. 2 var overraskelsen til Kristoffer – hjemmelaget sukessterte som nå nytes i teltet før en god natt søvn (eller så godt som det kan bli når det er snorking fra alle kanter).
Dag 5, mandag 12/5:
Bra dag her på Grønlands hvite vidder.
Litt småkjølig på morgenkvisten da termometeret til Espen viste 25 minus. Men havregrøt og kaffe varmet godt opp, og vi var klare for ny dag! Vi har gått 8 økter og klart 21km i luftlinje. Det er vi meget godt fornøyde med.
De første øktene var kjølige – da var dunvesten og dunshortsen å se blant de fleste av oss. Så, 2 økter senere, var det nok med ulltrøye og noen tynne hansker. Vi hadde en god lunsj ute i sola og etter lunsj ble det enda varmere. Ikke et vindpust. Og selv med kun ulltrøye, var det mye svetting. Litt kontrast til de første øktene.
Nå er det kvelden og natta her fra innlandsisen på Grønland.
Dag 6, tirsdag 13/5:
Dag 6 var minst like varm som gårsdagen. Vi gikk fire legs før lunsj – den tok vi ute i finværet 😊 Etter lunsj var solen sterk, svetten rant og skiene klabbet. Vi gikk på litt ekstra i dag, siden det er ventet dårlig vær de neste dagene, og da er det en fordel å komme seg lenger opp på isen.
Litt trådt niende legg med whiteout og piskregn, men stemningen er på topp inni teltet.
Dag 7, onsdag 14/5:
..
Dag 8, torsdag 15/5:
Dag 8 på Grønland for Amundsengruppen og vi har i dag lagt bak oss 21 km. Mye vind og vær i dag, som gjorde at vi måtte ta oss en 4 timers siesta. Vind er tungt!
Nå tar vi en tidlig kveld, for i morgen skal vi være marsjklare allerede kl. 07:00 – vi venter nemlig litt uvær på dag 9 og vi trenger å få tilbakelagt litt distanse før det dukker opp.
God natt fra oss alle!
Dag 9, fredag 16/5:
I dag ringte vekkerklokka 2 timer tidligere enn vanlig for å få gått noen km i god tid før uværet. Vi våknet til nydelig sol og bra føre, men med mye motvind. Planen for dagen var å gå 4-5 økter, men halvveis i økt 4, etter ca. 10 km, ble det såpass mye vind at det var på tide å slå leir. Alle gikk sammen og hjalp hverandre, og etter halvannen time stod alle fire teltene 20 cm dypt ned i snøen, godt bardunert og klare for uværet. Da var det bare å finne roen i teltene, slappe av og spise godt.
Connie og Henny inviterte på felles middag i teltet, og Henny stod for overraskelse nummer 3 – yatzy og kjeks, med ekstra kjeks som premie! «Got to risk it for the biscuit», ble mottoet til Jonas.
Nå står stormen på som verst og vi har alle funne roen i hver vår pose, klare for en roligere morgendag. Forhåpentligvis er vi klare for avmarsj i 10-11 tiden – det vi heldigvis vet er at det blir 17. mai-tog i morgen, hurra!
Gratulerer med bryllupsdagen i dag til Lisanne og Koen. Håper dere har en magisk feiring på Sicilia. Størst av alt er kjærleiken <3
Dag 10, lørdag 17/5:
Det ble en spesiell 17. mai feiring for oss. Ikke bare ble den feiret på et av jordas mest øde områder, men også under stenger og plastikk duk i det som må beskrives som noe av jordas mest utilgivelige vær. På grunn av uværet ble 17. mai-toget forsinket, men rundt klokken 14 var toget i gang med nasjonalsang og flagg. Vi ønsker alle der hjemme en fin 17. mai-feiring!
Dag 11, søndag 18/5:
I dag har alle virkelig jobbet på. Vi har hatt motvind fra start til slutt. Litt klabb her og der, og på toppen av da hele lå temperaturen akkurat på nullpunktet slik at det meste ble enten vått eller dekket av et tykt lag med is. Tyngre dager gjør også at prisen på smør, ost, parmesan og Mexican Fiesta stiger til værs! Kalorimålet kjemper vi også mot. Virkelig en dag for å bygge karakter, ifølge Anders og Jonas.
Nå krysser alle fingrene for at de resterende dagene på tur blir litt mindre vindfulle (helst stabilt på -10 grader, sol og knakande godt føre), men bare vi får litt mindre vind, så skal vi ikke klage. Nå er det kvelden på oss, god natt!
Dag 12, mandag 19/5:
Vi slo leir i sterk vind fra sørøst og våknet opp til et snev mindre motvind – det må sies å være kjærkomment etter å ha gått med vind rett i fleisen hver dag.
Etter 2 økter ankom vi DYE. Bort med solbriller og frem med hodelykt, for nå skulle vi utforske stedet! Vi tok for oss alt fra radaren med den store kuppelen, til boligene for de som jobbet der. Vi endte til slutt opp på puben. Dog ikke så interessant sted, da den lå i kjelleren og der var det bikkjekaldt. Anders fant proviantlageret, men 30 år gamle egg og hermetikk av ymse slag fristet lite.
Vi ville videre! Veien videre nå, går en mye østligere kurs, og først måtte vi over flystripa der det hyppig landa Hercules fly, som skulle inn med proviant til en forskningsstasjon her.
Vi skulle til å krysse, da vi vart stoppa av en amerikaner som ba oss fint vente på at ene flyet skulle lette og andre komme inn for landing. Det var en problemstilling som var litt ny for oss, men matglade som vi er. Tok vi like godt lunsj, ikke en lunsj i stille og rolige
omgivelser, men 300m fra noen Hercules fly som likte å ruse motoren. Makan til bråk.
Når vi fikk klarsignal, var vi ikke seine med å krysse over, nå ville vi tilbake til den gode stillheten i disse fantastiske områdene.
Vi gikk på som aldri før, og gjorde 24,5km på 8 økter. Selv med en liten forsinkelse pga. noen fly, er vi meget fornøyde.
Dag 13, tirsdag 20/5:
Dagen i dag startet med strålende sol og -10 grader. Endelig har vinden roet seg litt og har gjennom dagen ligget på rundt 8 m/s. Skiforholdene var også gode og vi klarte i dag 10 gode økter og satte ny dagsrekord på 31,5 km! 💪🏻
Vi spiste lunsjen vår ute i solen (endelig), og vi ser at vi begynner å ta innpå den andre gruppen.
Hele Amundsen-gruppen gratulerer til Espen sin mor, Tone, med 70-årsdagen i dag🎂 og vi ønsker Andrea lykke til med eksamen i morgen og på torsdag.
Dag 14, onsdag 21/5:
En ny flott dag her på Innlandsisen. Vi startet som vanlig med ski på beina kl. 09:00, været var flott med sol og litt vind. Litt lenger nord så vi Nansengruppa og en annen gruppe. Folkesky som vi har blitt (litt så), så la vi en kurs som holdt oss på noe avstand til de andre gruppene. Vil jo ikke få det for folksomt her heller.
Vi gikk 5 økter, deretter en god lunsj ute, før 5 nye økter. Totalen for dagen havnet på 30,5 km og vi er storfornøyde med det. Jonas fikk en ekstra halvkilometer i bena etter en gjenglemt flaske i forrige leir.
I går kveld overrasket Espen oss med god Salchicha pølse og lefsegodt, så nå er det stekt pølse i masse smør med en Real til middag! Vi har det godt her på innlandsisen!
Dag 15, torsdag 22/5:
..
Dag 16, fredag 23/5:
En trist oppdagelse på morgenkvisten; fuglen som fulgte oss i går og som slo seg ned på pulkene våre, ble funnet frosset ihjel ved en av pulkene våre. Den søkte vist ly, men det var ikke nok. Naturen er brutal iblant.
Vi er nå over summit, så nå er det slutt på stigning og oppoverbakker. Det har vært en hustrig affære i dag med kald nordavind, så vi var kjappe med å få opp lunsjteltet, og der inne var praten livlig og god. Vi gikk til kl. 19:30 før vi slo leir. Da hadde vi klart 33 km i luftlinje fra forrige leir. Strålende fornøyde med det.
Jonas overraska hele gjengen med magisk smash med lapper med motiverende ord. Den ene sa, «de hjemme heier på dere!». Vi tenker masse på dere der hjemme, og er heldige som kan bli så motiverte bare av tanken på at det er sant. Gleder oss til å se dere igjen! Litt av en flott feiring av å ha kommet over summit! 🥳😀
Dag 17, lørdag 24/5:
Nok en fin dag på Grønland. Vi våknet til overskyet vær og litt snø i lufta, men så fort pulken var pakket og skiene var på, så kom sol og blå himmel fram. Vi gikk 5 økter i nydelig føre og med god sikt, og tikket inn hele 17,9 km før vi nok en dag ble skjemt bort med utelunsj. Underveis i lunsjen skyet det til og vinden skifta retning, fra nordvest til sørøst. Så fort vi kom i gang igjen etter lunsj stilnet det nesten helt, og nesten alle gikk en eller flere økter uten skalljakke. Sola kom aldri helt fram igjen og sikten var dårlig, men Henny og Kristoffer navigerte stødig og etter 4 økter endte vi på totalt 33 km for dagen. Eller det vil si, Kristoffer pushet på med 15 minutter ekstra på siste økt for å gi oss en ekstra lang lørdagskveld. Vi er storfornøyde med dagen – en god dag på ski og en god dag på Grønland.
Dag 18, søndag 25/5:
Forestill deg en vinterdag i januar, det er -10 grader, blå himmel og sol, lett bris fra nordvest og et tynt lag med nysnø som ligger som et glitrende teppe så langt du kan se – sånn hadde vi det i dag!
Vi er nå ferdig med dag 18 og rutinene begynner å sitte! For om det er mandag eller lørdag spiller ingen rolle. Her er hver dag lik, vi står opp til samme tid og spiser godteri hver dag. Noen av oss teller ukedager, andre dag 1, 2, 3.., mens noen teller dager før og etter 17. mai. Så hvordan ser en dag ut for oss? Alarmen går av i halv syv tiden for fyringsvakten som fikser frokost og kaffe til telt-kameraten som kan dra seg litt lenger. Vi bytter på å være fyringsvakt annen hver dag. Vi gjør oss klare, pakker sammen camp og er på skiene til kl. 9. Så forsøker vi å kjøre på med 4-5 økter før lunsj. Mens noen er vant til «tjugesju-tri-tjuge-ti» (Gudbrandsdalsdialekt), så kjører vi 50-10; 50 minutter på ski, 10 minutters pause. I pausen spiser vi snacks, drikker, går på do, skifter, smører solkrem, slapper av og skravler. Lunsj foretrekkes ute (vi er redd for å ikke få nok frisk luft), men noen ganger spiser vi i teltet hvis været tilsier det. Etter lunsj går vi nye 4-5 økter før vi slår leir. Drilla som vi er, så er teltene oppe innen 10 minutter og doen bygd klar. Vi smelter snø og spiser middag før vi tar kvelden rundt kl. 22:00. Og sånn går dagene! I dag la vi bak oss 32,9 km, så dette går fremover. Helt til slutt: Gratulerer med dagen til lillesøster Evelyn! Bursdagsklem Henny
Dag 19, mandag 26/5:
Nok en dag har gått forbi og vi har brukt dagen til å gå på ski. Sola har stekt, og temperaturen har vært på plussiden. Nå gjenstår bare 130 km før vi skal tilbake til den virkelige verden – det virker som om gruppa både gleder og gruer seg til det. Selv om temperaturen er høy, så har føret vært bra og vi har tilbakelagt 30 km i løpet av dagen. De resterende dagene skal vi nyte fullt ut! I dag har vi kost oss med både lunsj og middag i godt fellesskap ute, her sola aldri går ned.
Dag 20, tirsdag 27/5:
Dag 20: I dag tidlig konstaterte vi at vi hadde kun 130 km framfor oss og 6 dager igjen på ski. Det kjentes kort ut. Tenk – bare 130 km å gå, og bare 6 dager igjen! Så minnet Kristoffer oss på at det er lenger enn Hardangervidda på langs. Det er ikke så kort. Det er Nord-Europas største innlandsplatå på langs det. Rart hvordan perspektivet endrer seg.
For etter å ha gått 30+ km hver dag de siste 7 dagene, altså 210 km på 7 dager, så kjennes det ut som at kroppen kan klare det meste. For både kroppene våre og vi som mennesker er fantastisk tilpasningsdyktige. I tillegg til å dra på alt vi trenger for å krysse Grønland i en pulk i snart 500 km, så har vi også sovet i telt hver natt, vi går på do på huk bak en levegg av snø, vi har kun snakket med hverandre, vi aner ikke hvordan nyhetsbildet ser ut – vi er til stede her og nå. Det har vært en frihetsfølelse å ikke være konstant tilgjengelig på mobilene våre. Så vi er spente på hvordan det vil bli å komme tilbake til resten av verden.
Misforstå oss rett, vi gleder oss til å kunne snakke med våre kjære igjen. Vi gleder oss også til en dusj, å sitte på do og vaske henda i rennende vann. Spise fersk mat fra en tallerken, grovbrød med smør, ost, agurk og paprika, eller fredagstaco med guacamole og mangosalsa. Men kommer vi til å få sove godt i ei vanlig seng med én gang? Til mer støy enn snorking fra naboteltet og vinden som blafrer i teltduken? Det kommer nok til å gå helt fint, vi er jo tross alt tilpasningsdyktige. Å være så frakoblet verden i nesten en måned får tankene i gang. Det ble 26 km i dag, på 8 økter, i white-out. Sikkert derfor slike dype tanker kommer til, like dyp som kjøkkengropa til Anders og Jonas. Vi kan unne oss litt færre økter resten av dagene så lenge været tillater det, og 8 økter om dagen gir bedre tid til restitusjon og teltkos. Rett og slett en liten ferie før «ferien» er over.
Dag 21, onsdag 28/5:
Vi våknet i dag til mildvær – teltene våre var dekket av et lett snølag og det var varmt i lufta. Føret startet bra, men rundt lunsjtider så begynte skiene å klabbe på de aller fleste. Så til alle dere der hjemme som er redde for at vi skal fryse; dere har virkelig ingen ting å bekymre dere for. Sannsynligheten for heteslag er større i disse dager. Når vi i ettertid tenker tilbake på motvinden som vi hadde på starten av turen, så har vi det egentlig ganske godt! Varm mat i magen og klokka nærmer seg leggetid, i teltet er det nå 20 grader og ute er det -4. Vi gleder oss til en ny dag i morgen.
Dag 22, torsdag 29/5:
Nå begynner tegnene på at vi nærmer oss østkysten å bli mange. Vi våkner til at en måke flyr over leiren og noen mente også de hørte en ugle. Sola stekte på i dag, som vi begynner å bli meget godt kjent med. Grønlandssola er ingen spøk! Faktisk så mye så at vi har offisielt omdøpt Grønland til Grøn Canaria. Det var frykt for at skiene skulle klabbe i dag også på grunn av varmen, men føret holdt seg fint hele dagen. Middagen ble nytt ute i kveldssola og for første gang med fjellene på østkysten synlig i horisonten.
Dag 23, fredag 30/5:
Camp 23: Siste fredag på isen er forbi, og vi har hatt en upåklagelig dag. Sol fra morgen til kveld, og panserføre over hele linja. Vi kan se havis i det fjerne, men det betyr også at vi nærmer oss brefallet i øst – som jo betyr at slutten på turen nærmer seg. Vi unnagjorde 20 km før lunsj og kom fram til dagens mål. Fint vær og god sikt har også gitt oss mulighet til og skimte fjell. Nå gjenstår bare 30 rolige kilometer, som vi kommer til å fordele utover, men allikevel utnytte dagen til det fulle. Lunsj og middag inntas ute i en meget fin sittegrop, og med gode samtaler i godt selskap. Snart er vi tilbake til sivilisasjonen og andre levevilkår, så det er bare å nyte mens man kan. Takk for en fin dag!
Dag 24, lørdag 31/5:
I dag startet vi 2 timer tidligere enn vanlig for å få unnagjort dagens etappe før snøen muligens ville bli altfor råtten. Og det viste seg å være lurt. Vi våknet kontrastfylt fra gårsdagen til nordavind på rundt 15 m/s, sol og full snøføyk. Heldigvis skulle vi sette kursen sørover og ned brefallet, og kombinasjonen medvind og nedoverbakke ble en knallkjekk opplevelse. Vi sklei 16 km på 3 økter, og kunne starte å sette opp leir igjen klokken 10. Da vi satt leir var det nesten vindstille og ikke en sky på himmelen, så vi har nytt dagen med fantastisk utsikt over fjellene som stikker opp fra breen ned i fjorden. Det har vært varmt i solen, så vi har vekslet på å slikke sol, ligge litt i teltet og å sitte under hjemmelaget parasol av ski og bedding. Nansengruppen dukket opp noen timer etter oss og det er vår første sammenkomst med andre mennesker på 24 dager. Mildt sagt overveldende for flere av oss, men veldig hyggelig og vi har nå nytt middagen sammen med de ute.
Men du som sitter og leser denne bloggen der hjemme lurer kanskje på hvem andre enn den du kjenner i Amundsengruppen er? Så her kommer en introduksjon!
Lerke, som er en av to guider. Vi tror hun peaket i livet i dag på ski nedover brefallet – vi har i alle fall sjeldent sett et så stort glis. Hun er råsterk og har dratt med seg usedvanlig mange kilo over isen, som vi andre de siste dagene har dratt godt nytte av med ekstra mat som hun ikke har spist, men deler ut gavmildt. Hun har også skjulte talenter innenfor rapping og dikting, men vi håper hun likevel fortsetter med guiding – gode, kvinnelige guider heier vi på!
I telt med Lerke sover Espen. Espen er den som har mest peiling på utstyr og flere i gruppen har lånt utstyr til turen fra utstyrsboden hans. Han er også den første til å hjelpe til dersom man trenger en hjelpende hånd når vinden er på det sterkeste eller i diskusjon om innkjøp av nytt utstyr. Han har også delt ut snacks til de sultne ulvene de siste dagene og har gjort mange av oss rundt seg ekstra glade.
I teltet ved siden av finner vi som oftest guttene, Anders og Jonas. De burde egentlig beskrives sammen, da de er den perfekte dynamiske duoen. Men la oss forsøke å beskrive hver av dem;
Jonas er underholderen i gruppen, han har alltid en gåte på lur eller en kode vi skal knekke. Han har også vært den ivrigste på forhandling av mat – blant annet parmesan, serranoskinke, sukker og kaffe har vist seg å ha god valuta på isen. Knekkebrødene og chipsen hans har derimot vært knust siden dag 2, så det har ikke gitt gode forhandlingskort. Han har også kommet med sitatet «hvis du alltid tar det beste du har, så tar du alltid det beste du har» og ellers mange andre utsagn vi komme til å huske.
Med seg i teltet har han Anders, også kjent som Mr. Tenso, grunnet kunnskapen han har om medisin og generelt alt mulig. Han er den mest sultne i gruppen og vi ser han som regel spise noe når han ikke går på ski. Anders kommer alltid med gode kommentarer og er god på parodier, som vi dessverre har sett altfor lite av. Han er høy og sterk, men aldri redd for å dele når ting butter litt imot, og vi tenker at han er et godt forbilde for alle.
I teltet ved siden av bor skravlejentene, Henny og Connie, som de siste dagene har spilt yatzy på kvelden, til stor frustrasjon for de som vil sove.
Henny er kanskje den laveste og derfor minste i gruppa, men ikke la deg lure. Hun er sterkere enn folk flest, og drar pulken som om det skulle vært en lek. Hun har alltid en spennende historie å fortelle fra en av de mange landene hun har bodd i. I løpet av turen har det vist seg at hun slapper mest av når hun har fyringsvakt, fordi da kan hun organisere i «current» matposen, noe som gir henne ro. Også er hun god og grei som dagen er lang (det blir aldri helt mørkt her på Grønland).
Connie er kanskje den smarteste i gruppa, det er i hvertfall hun som løser flest av Jonas mange grublerier. Dessuten har hun utvist mental styrke ved å gå 10 dager på rad uten å høre på hverken musikk eller lydbok! Ikke redd for å ta i et tak, spretter rundt og hjelper til der det trengs – og prater veldig gjerne med hvem som helst (på et imponerende utvalg forskjellige dialekter). En tanke sprø, men god som gull.
Til sist, men absolutt ikke minst, ligger den andre guiden vår Kristoffer alene i et telt på siden. Han passer på oss alle. Ikke bare at vi kommer trygt frem til østkysten, men også at vi har en kjekk tur på veien. Selv om Gudbrandsdalen er hans kjære hjem, tror vi at å være langt av gårde på tur er hans andre hjem, da vi har lagt merke til at dialekten ble bredere jo lengre inn på isen vi kom. Han har fått et nytt kallenavn på turen, «Kubbå» (uttales med Stavangerdialekten til Jonas), fordi han rett og slett er hel ved (kubbe).
Dag 25, søndag 1/6:
Vi sovnet til et vindstille, nydelig vær, og våknet til en noenlunde blafrende teltduk. Vi kom sigende ut ifra våre små boliger og sto klare på skiene kl. 07:00, selv med vinden blåsende rundt oss. Nå hadde alt frosset på igjen og Lerke ledet an østover. Det gjensto 14 km ned brefallet og det gikk unna i rykende tempo – vi var nede allerede ved 10:30-tiden. Der fant vi oss en god leirplass og kunne gratulere hverandre med vel gjennomført kryssing av innlandsisen. Det er alltid mye følelser rundt å komme fram til et sånt mål, ofte kan det også være vemodig og trist over at turen også er over.
Vi spiste lunsj, deretter gikk vi på oppdagelsesferd. Ned en tur til sjøisen for å se på brefronten, som var utrolig flott og vill. Deretter en ny ferd for å finne oss en badeplass. Og vi fant én! Alle fikk badet i et liten vi fant, der det var 50-50 vann og dekkende is. Så nå lukter vi som den mest velduftende blomsterenga hele gjengen her <3 I natt er det bjørnevakt på oss alle sammen siden vi er så nærme kysten. Det kan også være en utrolig fin opplevelse med utrolig mange inntrykk å ta inn etter nesten 1 måned på isen.
Det er fint å høre fuglekvitter og se noen ryper gå rundt 9 morenehaugene her.
Snart er vakta mi over, god natt.
Takk for turen, Grønland 2025!
Etter nærmere en måned på ski over isen, i alt fra strålende sol til tett whiteout, har både Nansen- og Amundsengruppa fullført årets Grønlandsekspedisjon. De er trygt nede fra isen og på vei hjem – fulle av minner, erfaringer og mestring.
Takk til alle som har fulgt turdagbøkene fra isen – vi håper dere har kjent litt på spenningen, utfordringene og fellesskapet som preger en slik ekspedisjon.
Og aller størst takk til deltakerne våre: for innsatsen, for samholdet og for at dere har tatt denne enorme utfordringen på strak arm. Dere er rå! Vi ønsker dere alle en riktig god sommer! Hilsen oss i Bergans Adventures.
